Utvalget skulle vurdere hvordan konsekvensene av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi i tiden frem mot 2025.
Utredningen fra ekspertutvalget
Har koronapandemien ført til varige endringer som vil påvirke Norges grunnlag for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd?
Det har skjedd endringer på så godt som alle nivå i det norske næringsliv og samfunn det siste året, og vi lever i en verden der store endringer vil fortsette å skje på kort tid.
Det viktige nå er at Norge tilpasser seg denne nye virkeligheten, og ikke fortsetter å beskytte seg mot den.
Ikke overraskende fremhever rapporten fra ekspertutvalget "Norge mot 2025" at pandemien har avdekket både styrker og utfordringer ved det norske næringslivet. Behovet for gode digitale løsninger er blitt særlig tydelig gjennom denne pandemien, med tanke på både den digitale arbeidshverdagen, krisehåndtering og i helsevesenet.
Mange norske bedrifter ønsker å utvikle nye løsninger som kan gjøre oss bedre rustet i møte med fremtidens globale samfunnsendringer. Esacon mener at det næringslivet nå trenger er støtte fra norske myndigheter til å realisere bærekraftige løsninger.
I krisetider er det positivt at man har innført et unntak fra reglene om at kriserammede virksomheter ikke kan motta statsstøtte; vi mener imidlertid at unntaksperioden (januar 2020 - juni 2021) er for kort, og at regelverket for virksomheter i vanskeligheter rammer skjevt.
Behov for ny kunnskap og kapitaloppbygging
Utvalget "Norge mot 2025" har tro på at Norge vil greie å organisere økonomien annerledes i tiden fremover – noe nordmenns innstilling under pandemien også har vist. Hjemmekontor, ny logistikk, kommunikasjon over nettet og nye muligheter for digital verdiskaping har ført mange bedrifter nærmere nye arbeidsformer.
Det bør ikke lenger være et mål for Norge å returnere til fortidens løsninger – tvert om bør Norge fokusere på å tilpasse seg den nye hverdagen ved å videreutvikle allerede eksisterende løsninger. Vi må fortsette å legge til rette for et verdi- og jobbskapende næringsliv, et velfungerende arbeidsmarked, og at arbeidstakerne har kompetanse som gjør dem attraktive i arbeidsmarkedet.
Økt satsing på slike tiltak bør kombineres med en intensivering av kunnskapsutviklingen på de respektive områdene.
Foretak med relativt høyt innslag av digitalisering og automatisering har vært blant pandemiens vinnere.
En årsak til dette er at økt digitalisering og automatisering har bidratt til økt robusthet under pandemien. Utviklingen i årene før og tilpasninger under pandemien har bidratt til en økonomi som er mindre sårbar for smitteutbrudd og som er bedre rustet for å høste produktivitetsgevinster gjennom økt utnyttelse av ny teknologi. Denne effekten kan også gi enkelte miljøgevinster.
Et grønt skifte
Norsk økonomi står nå overfor en grønn omstilling der produksjon, sysselsetting og forbruk må bli mer bærekraftig. Utfordringene ved å kombinere grønn omstilling med økt velstand har ikke endret seg vesentlig gjennom krisen.
Utvalget «Norge mot 2025» presiserer at omstillingen i tiden fremover bør baseres på forutsigbare prinsipper. Tydelige og mer forpliktende signaler om at utslipp av klimagasser vil bli priset høyere fremover i tid, samt strategi for virkemiddelbruk for å fremme bærekraftige løsninger, vil over tid bidra til en grønn omstilling av det norske næringslivet.
I overgangen til et slikt lavutslippssamfunn ligger det store muligheter for næringslivet i utvikling av klimateknologi. Esacon er enig i utvalgets konklusjon om at det bør legges til rette for utvikling av lavutslippsteknologi gjennom prising av utslipp, forutsigbare rammevilkår og støtte til forskning.
Revurdering av skattesystemet
Koronakrisen, da den oppstod i 2020, ble i stor grad møtt med omstillingsvilje, fleksibilitet, og en sterk vilje til samarbeid i det norske arbeidslivet. Likevel er det svært viktig å raskt vende tilbake til normale budsjettprosesser og reduksjon i oljepengebruk. Utvalget "Norge mot 2025" foreslår i den sammenheng en helhetlig gjennomgang av dagens skattesystem.
Den økende oljepengebruken under pandemien innebærer at kostnadene ved krisen skyves frem i tid, noe som igjen vil føre til reduserte offentlige utgifter, mer skatt, eller en kombinasjon av disse. En gjennomgang av skattesystem vil bidra til å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften, samtidig som fordelingshensyn og hensynet til naturens bærekraft ivaretas.
En må unngå at krisetiltak varig svekker skattegrunnlagene, skattesystemets evne til å skaffe inntekter til fellesskapet og skattesystemets bidrag til inntektsutjevning.
Når en høy andel av verdiskapingen trekkes inn i skatt, må skattesystemet legge til rette for best mulig ressursutnyttelse og høyest mulig sysselsetting og verdiskaping. Esacon håper at myndighetene i en revurdering av skattesystemet vil øke satsene i SkatteFUNN-ordningen, da SkatteFUNN er en ekstremt effektiv ordning for å incentivere til nyskaping: Den siste evalueringen av SkatteFUNN fra 2018 konkluderte med at ordningen genererte 2 kr i økt FoU-innsats per krone i tapte skatteinntekter.
Vår konklusjon
På noen områder har pandemien bragt oss raskere frem langs utviklingsbaner vi allerede var inne i eller var i ferd med å utvikle. Det gjelder blant annet endringer i måten vi arbeider på og hva vi lever av, hvordan vi kommuniserer og møtes, og behovet for å samordne store omstillingsgrep.
Klimakrisen utvikler seg saktere enn pandemien, men krever tiltak av langt større omfang, og kan også bare løses ved internasjonalt samarbeid. Det er viktig at norske bedrifter fortsatt går foran i utviklingen av nye bærekraftige og digitale løsninger.
For å muliggjøre denne innovasjonen er det avgjørende at norske myndigheter viderefører og styrker SkatteFUNN og de øvrige støtteordningene for FoU.
Har deres bedrift et innovasjonsprosjekt og ønsker veiledning i om prosjektet kan oppnå offentlig støtte?
Ta kontakt med oss i Esacon for et uforpliktende møte.
Tilbake
