Foretak i vanskeligheter

Bedrifter som i henhold til statsstøttereglene anses som kriserammet kan ikke motta SkatteFUNN-støtte da dette vil være ulovlig statsstøtte. Regelverket ble ikke anvendt for SkatteFUNN-prosjekter som ble godkjent før regnskapsåret 2019.

 

Statsstøttereglene og EØS

EØS-avtalen regulerer adgangen til statsstøtte. Avtalen forbyr i utgangspunktet statsstøtte, men det er gjort unntak fra forbudet, blant annet for støtte til forskning og utvikling gjennom gruppeunntaksforordningen. 

SkatteFUNN-ordningen går under gruppeunntaksforordningen (GBER), og etter denne forordningen gjelder det et forbud mot å gi offentlig støtte til “foretak i vanskeligheter”. 

 

Gruppeunntaksforordningens bestemmelse

Et foretak anses å være i vanskeligheter dersom minst én av omstendighetene i GBER Artikkel 2 pkt. 18 bokstav a-e har inntruffet. Et selskap anses dermed som kriserammet dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

1. Over halvparten av tegnet kapital i selskapet er tapt som følge av akkumulerte tap

2. Det er åpnet offentlig gjelds- eller konkursbehandling av selskapet eller selskapet oppfyller vilkårene for konkurs i konkursloven

3. Tidligere mottatt krisestøtte er ikke tilbakebetalt eller garantien er ikke innløst

4. For virksomheter som ikke er SMB, og som i løpet av de siste to regnskapsårene har hatt både

• en gjeldsgrad (forholdet mellom bokført gjeld og egenkapital) på mer enn 7,5
  og

• EBITDA-rentedekningsgrad på under 1.0

Merk at vilkåret om tapt kapital ikke gjelder for SMB-er som har eksistert i mindre enn tre år, og at vilkåret om gjeldsgrad og EBITDA-rentedekningsgrad kun gjelder foretak som ikke er SMB (disse reglene gjelder altså kun for store virksomheter).

Merk også at dette er en forkortet versjon av vilkårene i GBER Artikkel 2 pkt.18 bokstav a-e, en fullstendig beskrivelse finner du her.

 

Tidspunkt og grunnlag for vurderingen

Tidspunktet for vurderingen er, for SkatteFUNN-ordningen, den datoen Forskningsrådet gjør vedtak for SkatteFUNN-søknaden. Altså dato for godkjenning av søknaden.

For første punkt i listen ovenfor betyr dette at tapt kapital skal beregnes ut fra beløpene i det sist avlagte årsregnskapet (eller næringsoppgave, for bedrifter uten regnskapsplikt) før godkjenningstidspunktet. 

 

Beregning av tapt aksjekapital

Et spørsmål vi møter ofte er: Hvordan kan vi vurdere om vi er kriserammet? Og det er stort sett det første vilkåret, om at selskaper som har tapt mer enn halvparten av sin tegnede kapital er kriserammet, som det har vært mye spørsmål og usikkerhet rundt.

Beregningen skal gjøres med utgangspunkt i regnskapsførte tall. Foretaket vurderes å være kriserammet dersom udekket tap (akkumulert tap etter fradrag for reserver) overstiger halvparten av tegnet kapital .Overkurs inngår her i tegnet kapital selv om det ellers regnes som fri kapital.

• Udekket tap = Egenkapital - Tegnet kapital

• Tegnet kapital = Aksjekapital + Overkurs

Dersom absoluttverdien av udekket tap overstiger halvparten av tegnet kapital vil selskapet regnes som kriserammet.

 

Eksempel på beregning av tapt aksjekapital

På tidspunkt for godkjenning av søknad viser regnskapet:

• Aksjekapital: 40 000

• Overkurs: 60 000

• Egenkapital: 30 000

Tapt kapital er 70 % av tegnet kapital, og selskapet defineres som kriserammet.

Utregning:

• 30 000 (egenkapital) - 100 000 (aksjekapital + overkurs) = - 70 000

• 70 000 (udekket tap) er 70 % av 100 000 (tegnet kapital)

 

La oss nå si at selskapet velger å benytte overkurs til dekning av udekket tap (en regnskapsmessig disposisjon hvor man fører overkurs over til udekket tap: Debet konto 2020 / kredit konto 2080). Regnskapet vil da vise:

• Aksjekapital: 40 000

• Egenkapital: 30 000

Tapt kapital er 25 % av tegnet kapital, og selskapet defineres ikke som kriserammet.

Utregning:

• 30 000 (egenkapital) - 40 000 (aksjekapital) = - 10 000

• 10 000 (udekket tap) er 25 % av 40 000 (tegnet kapital)

 

Hvordan unngå å regnes som kriserammet?

Grunnlaget for vurderingen skal være det sist avlagte (tilgjengelig) regnskapet eller næringsoppgaven. Regnskap som avlegges senere enn tidspunkt for godkjenning av søknaden kan ikke legges til grunn for vurderingen. Men kvartalsregnskap eller mellombalanse utarbeidet etter siste årsregnskap og før godkjennelsestidspunktet kan også legges til grunn.

Dersom mellombalansen viser at selskapet ikke regnes som kriserammet etter gruppeunntaksforordningen, og balansedato er mellom sist avlagte regnskap og før Forskningsrådets godkjenning av søknaden, kan mellombalansen legges til grunn ved vurderingen. Det stilles ikke krav om at mellombalansen må godkjennes av revisor.

Det skal også tas hensyn til nedsetting av aksjekapitalen. Hvis nedsetting ikke fremgår av siste avlagte årsregnskap må det også her utarbeides en mellombalanse. Det kan også tas hensyn til besluttet, men ikke-registrert kapitalforhøyelse. Det er en forutsetning at kapitalendringen faktisk gjennomføres, men det er ikke et vilkår at den er registrert før balansedatoen. Reglene om kapitalforhøyelse / -nedsettelse fremgår av aksjelovens kapittel 10 , og det er generalforsamlingen som beslutter etter styrets forslag. 

 

Regler for konsern

Dersom en bedrift i siste avlagte regnskapsår er konsolidert inn i et konsernregnskap linje for linje, er det konsernregnskapet som skal legges til grunn for vurderingen. Dersom konsernet regnes som kriserammet regnes selskapet også som kriserammet. Dersom et selskap i et konsern regnes som kriserammet, men ikke konsernet, kan selskapet få tilført midler før godkjennelse av SkatteFUNN-søknad for å kvalifisere.

Merk at regelen om vurdering på gruppenivå (det vil si konsennivå) kun gjelder dersom bedriften er konsolidert inn i konsernregnskapet linje for linje. Det gjelder ikke øvrige konsernrelasjoner.

 

Unntak og amnesti 

Fordi regelverket ikke ble praktisert før 2019, og det har vært en rekke ulike tolkninger og presiseringer av regelverket er det gitt amnesti for noen tilfeller:

• For selskaper som fikk godkjent SkatteFUNN-prosjekt før 2019 ble det ikke krevet egenerklæring som bekreftet at selskapet ikke var kriserammet på godkjenningstidspunktet

• For selskaper som fikk godkjent SkatteFUNN-prosjekt i 2019 ble det gitt unntak for regelen om vurdering på godkjenningstidspunktet, og det var mulig å dokumentere at forholdene var rettet opp helt frem til innlevering av skattemelding for 2019 (gjennom nyere regnskap eller mellombalanse med balansedato før dato for innlevering av skattemeldingen). 

• For selskaper som fikk godkjent SkatteFUNN-prosjekt i 2019 og 2020 er det ikke et krav om å regne overkurs som tegnet kapital ved beregningen, siden dette er en regelpresisering som først kom 20.10.2020. Se mer om dette her (punkt 1 avsnitt 3).

I tillegg til dette har EU / ESA vedtatt en midlertidig regel om at bedrifter som har kommet i økonomiske vanskeligheter i perioden 1.januar 2020 - 30.juni 2021 kan få SkatteFUNN-støtte selv om de regnes som kriserammet. Forutsetningen er at bedriften ikke var kriserammet per 31.desember 2019.

 

Oppsummering

Når det gjelder SkatteFUNN er det ved godkjenningstidspunktet at det avgjøres om en bedrift er kriserammet eller ikke. Det gjøres ved å se på ett av to følgende regnskap: 

• Sist avlagte årsregnskap

• Mellombalanse datert mellom dato for siste avlagte regnskap og dato for godkjenning

Du finner mer informasjon om regelverket her på skattefunn.no og her i Skatte-ABC.