Det virker kanskje tidlig å begynne å tenke på SkatteFUNN-søknaden allerede nå – garantifristen er jo ikke før 1. september. Men det er løpende opptak hele året, og det smarteste er å søke allerede i januar. Da bør du begynne å oversette prosjektet ditt til god søknadsmat før heller enn siden.
Den første nøtten er du allerede i ferd med å knekke: Søk så tidlig som mulig! Vi skal komme tilbake til årsakene om et øyeblikk. De to andre nøttene krever mer tid og handler om å knekke koden for selve søknadsinnholdet.
Men frykt ikke – her gir vi deg våre beste stalltips!
Usikker på om prosjektet ditt kvalifiserer til SkatteFUNN? Ta hurtigtesten her!
Den første nøtten: Søk tidlig og øk sjansen for godkjenning ⏳
Det er flust av gode grunner til å søke allerede på nyåret, og i hvert fall i god tid før sommeren.
Her er de viktigste:
-
Fagrådgiverne i Forskningsrådet har bedre tid og veiledningsmuligheter første halvdel av året.
-
Saksbehandlingstiden er kortere før sommeren.
-
Du får en betydelig del av finansieringskabalen avklart på et tidlig tidspunkt.
-
Hvis du skulle oppleve avslag, har du god tid til å revidere søknaden og prøve deg på nytt.
-
Tallenes tale er klar: Søknader som kommer inn tidlig, har større sjanse til å bli godkjent.
Hvis du klarer å søke før 1. mai, er du garantert svar senest 1. juli. Hvis du venter til siste liten og søker rett før 1. september, kan det hende du ikke får svar før jul.
Vårt stalltips: Bare gjør det! Vær i forkant og søk tidlig – og husk at du kan søke støtte for flere år av gangen hvis prosjektet ditt er langvarig.
Den andre og hardeste nøtten: Hva er nytt og nyttig? 🤔
Så var det selve innholdet i søknaden, da. Mange blir overrasket over hvor mye informasjon de må hente inn, og hvor tidkrevende søknadsskrivingen er. Du må redegjøre svært tydelig for hvorfor prosjektet kvalifiserer som forskning og utvikling (FoU) og dermed har rett på SkatteFUNN. For å si det enkelt:
Du må tydeliggjøre glassklart hva som er nytt.
Dette høres kanskje selvinnlysende ut, men gang på gang har det vist seg å være den hardeste nøtten å knekke. Vår erfaring er at overraskende mange beskriver hvordan bedriften skal tilegne seg kunnskap som allerede eksisterer – ikke hvordan de skal skape ny.
Vanskelig å orientere seg i SkatteFUNN-jungelen? Ta en tur innom vår FAQ.
Det er egentlig ikke så rart: Det er vanskelig å skille mellom det som er nytt for deg, og det som er nytt for markedet som helhet. Og for å gjøre det ekstra vanskelig krever søknaden at du beskriver hvordan prosjektet er til nytte for akkurat din bedrift – det kan med andre ord være lett å sause ting sammen.
Uansett risikerer du avslag hvis du ikke holder disse to tingene fra hverandre, selv om det er aldri så mye reell nyskaping ved prosjektet.
Vårt stalltips: Begynn allerede nå med å skaffe deg oversikt over markedet og hva som finnes der fra før. Saksbehandleren i Forskningsrådet kommer til å vektlegge hva som er nytt sett i forhold til nåværende løsninger i bransjen, ikke hva som er nytt for deg og bedriften din. Ha det som basis når du redegjør for hva som er nyskapende ved deres prosjekt. Deretter beskriver du hva slags konkret nytteverdi prosjektet har for bedriften din.
Klarer du dette, er mye gjort!
Den tredje nøtten: Vis hvor inderlig målrettet du er 🎯
I søknaden må du vise at du har et konkret mål og en konkret strategi for å oppnå målet. Du må også avgrense dette målet tydelig fra bedriftens øvrige drift, og du må lage en aktivitetsplan. Aktivitetene skal være konkrete og knyttes opp til spesifikke mål – enten til hovedmålet eller til delmålene på veien, som også skal beskrives tydelig.
Det estimerte budsjettet du legger ved, skal også knyttes opp til de konkrete aktivitetene.
Vårt stalltips: Vær spesifikk. Vær skikkelig spesifikk hele veien. Mange søknader får avslag fordi prosjektet er for generelt beskrevet. Avgrens, spesifiser og konkretiser!
Les om hvordan du kan spare tid på søknadsprosessen.
Til slutt: FoU og faglig skjønn
Det fine med nøtter er at de er håndfaste. Vær forberedt på at mye også handler om skjønn når søknaden din skal godkjennes.
Det betyr ikke at det er mange ulne og tilfeldige kriterier som det er umulig å få kontroll på. Det betyr helt enkelt at det noen ganger er vanskelig å avgjøre om et prosjekt er et FoU-prosjekt – også for de som skal vurdere søknaden din. Da kommer faglig skjønn inn.
Løsningen på dette har du allerede fått: Knekk de tre nøttene. Søk tidlig, vis hva som er nytt, vær spesifikk. Da vil rommet for tvil bli mindre, og sjansene øker for at du seiler trygt inn på godkjentlista.
Bonus-stalltips: Det vanskelige ved prosjektet er din beste venn! Forklar usikkerhetsmomenter på en grundig og ærlig måte. At resultatene av arbeidet ikke er hugget i stein, kan være med på å underbygge nettopp det nyskapende ved prosjektet ditt.
Book gjerne en uforpliktende prat med oss.