Perspektivmelding med snevert perspektiv på innovasjon
Skrevet av: Esacon    /    Dato: 16.02.21
Tilbake

Fredag 12.02 la regjeringen frem Perspektivmeldingen 2021, et forsøk på å forutse de økonomiske utfordringene for de kommende tiårene frem mot 2030 og 2060.

Tilbake

Fredag 12.02 la regjeringen frem Perspektivmeldingen 2021, et forsøk på å forutse de økonomiske utfordringene for de kommende tiårene frem mot 2030 og 2060.

Perspektivmelding med snevert perspektiv på innovasjon

Hovedutfordringene som skisseres i Perspektivmeldingen 2021 er

  • færre yrkesaktive bak hver pensjonist

  • statens utgifter går opp uten at inntektene øker like mye (lavere økning i skatt enn utgiftsøkning, samtidig som det blir en nedgang i oljeinntekter)

  • vi skal gjennomføre det grønne skiftet

Det 312 siders lange dokumentet handler først og fremst om pengebruken de neste tiårene, det vil si hvor lav pengebruken må være for å møte 2060 der vi vil ha to yrkesaktive per pensjonist (i dag er det fire) og oljeinntektene vil ha falt betraktelig. Færre i arbeid gir lavere inntekt, og økonomien må omstilles. Men hvordan? 

 

Norge trenger flere arbeidsplasser

Det alle viktigste er å sikre at barn og barnebarn får det like bra eller bedre enn oss, sa Erna Solberg på fredagens pressekonferanse, og løsningen er å få flere i arbeid. Verdien av vår felles arbeidsinnsats er fire ganger større enn oljeformuen vår, og ved å øke andelen yrkesaktive som står i jobb vil vi øke statens økonomiske handlingsrom.

Men hvordan kan vi skape flere jobber og hvordan kan vi få flere i jobb i årene som kommer?

I Perspektivmeldingen legges det stor vekt på viktigheten av å få flere til å fullføre videregående skole, samt å styrke etterutdanningen. Men for at flere skal i arbeid trenger vi også flere arbeidsplasser. Statsministeren trakk frem viktigheten av å sikre gode rammevilkår for bedrifter, slik at det blir attraktivt å starte nye bedrifter i Norge, og understreket at det er en stor sammenheng mellom bedriftenes rammevilkår og tilgjengelige arbeidsplasser i Norge.

Vi er enige i at en næringspolitikk med gode generelle rammevilkår bygger opp under økonomiens vekst og omstillingsevne på lang sikt, og kan legge til rette for innovasjon og konkurranse, men konkurranse som insentiv til nyskaping alene er ikke nok, det må sterkere virkemidler til.

 

Innovasjon som økonomisk virkemiddel

Perspektivmeldingen gir god plass til behovet for innovasjon i det offentlige, og problematiserer blant annet at offentlige virksomheter har mindre insentiver fordi de ikke opplever den “konkurransen i markedet og presset for innovasjon og effektivitet som private virksomheter opplever”. Dette skal kort oppsummert løses gjennom at alle ledere for offentlige virksomheter skal arbeide for innovasjon og god ressursbruk, gi handlingsrom og insentiver til innovasjon, ha økt samhandling og samordning, og øke bruken av ny teknologi i offentlige virksomheter. Formuleringer som “innovasjon innebærer et betydelig innsparingspotensial” er strødd rundt, og målet er gevinstrealisering og frigjøring av ressurser i det offentlige.

Innovasjoner er avgjørende for økonomisk vekst over tid, men også for bærekraftig utvikling. Nye tjenester, produkter og produksjonsprosesser oppstår imidlertid ikke kun for å møte økonomiske utfordringer eller beholde posisjonen i konkurranseutsatte markeder. Med over 1000 innovative bedrifter i vår portefølje ser vi at innovasjoner kan oppstå ut fra et ønske om å skape endring, løse en utfordring eller for å muliggjøre noe nytt, deretter er innovasjonens levedyktighet over tid avhengig av at det finnes et marked som vil ta innovasjonen i bruk. 

 

Lite konkret om innovasjon i næringslivet

Utfordringene, og strategien for å møte disse, tar utgangspunkt i dagens situasjon og fremskriver dette i et 60-års perspektiv. Vi mener at Perspektivmeldingen har et snevert perspektiv, og enda snevrere blir det av at det som får størst plass når det gjelder innovasjon er “innovasjon og digitalisering” i det offentlige. Utviklingen som sikrer Norge flere arbeidsplasser skjer ikke først og fremst gjennom økt samhandling i det offentlige, men gjennom gode insentivordninger for nyskaping.

For å få nye innovasjoner i Norge må det tilrettelegges for å realisere ideer. Det offentlige Norge er avhengig av at det skapes nye arbeidsplasser, og nye arbeidsplasser er resultatet av gode innovasjoner - spesielt i næringslivet.

Vi har mange gode insentivordninger gjennom virkemiddelapparatet, men dette omtales knapt i Perspektivmeldingen. Enova trekkes frem som et viktig ledd for klima- og energitiltak, men utover det nevnes kun Forskningsrådet to ganger, og Innovasjon Norge ikke i det hele tatt, på 312 sider.

Snevert perspektiv på fremtiden

Perspektivmeldingen presenterer langsiktige utviklingstrekk i norsk økonomi og skal identifisere fremtidige samfunnsutfordringer for så å presentere en strategi for å løse disse utfordringene. Perspektivmeldingen har et rent økonomifaglig perspektiv på fremtiden, og dette preger hele Perspektivmeldingen, inkludert hvordan innovasjon, forskning og teknologi kun blir redskaper for å møte økonomiske utfordringer fremfor satsingsområder som følge av mulighetsrommet og endringene som kan skapes.

Dagens økonomiske, politiske, teknologiske og sosio-kulturelle situasjon sier lite om hvor vi vil være om noen tiår, og hvilke tendenser og trender som da vil være gjeldende. Gå 40 år tilbake og gjør den samme øvelsen - det er ingen grunn til å tro at både klimautfordringer og utvikling / trender ikke vil plassere verden i en helt annen situasjon 40 år frem i tid enn der vi står i dag.

Vil satse på næringsliv og gründere gjennom virkemiddelapparatet

Helt bekmørkt er det heldigvis ikke. I Perspektivmeldingen kan vi også lese at økonomien og bedriftenes evne til omstilling er sentralt for økonomisk vekst, og at omstilling krever tilvekst av nye foretak eller endringer i eksisterende foretak. Det påpekes at gode generelle rammevilkår er det viktigste for innovasjon, entreprenørskap og gründere, og at det næringsrettede virkemiddelapparatet må forbedres. “Regjeringen har en klar ambisjon om omlegging til et enklere og mer brukervennlig virkemiddelapparat til gode for næringsliv, gründere og forskningsmiljøer i hele landet. Målet er å få mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ut av de midlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet. Fremover må vi legge grunnlag for etablering av nye bedrifter, men også bidra til at flere av nyetableringene klarer å vokse og skape flere arbeidsplasser, tyngre miljøer og større verdier.”

Ambisjonene er formulert - nå gjenstår den vanskelige jobben med å bestemme, planlegge og gjennomføre konkrete endringer. 

 

Mangler konkret strategi og tydelige tiltak for næringslivet

For hva er strategien for å sikre mer nyvinning og innovasjon i Norge i årene fremover? Hvor er for eksempel de tydelige strategiene for å bygge lønnsom industri i Norge, eller for å øke norsk fastlandseksport? Norge investerer fortsatt mer i olje og gass enn i fastlandsindustri - selv om vi vet at oljenæringen ikke har en lys framtid.

Vi etterlyser et perspektiv som tar inn over seg at Norge og verden om 10, 20 og 40 år er annerledes enn i dag, og at utfordringene vi vil møte ikke kan ta utgangspunkt i dagens perspektiv. Vi etterlyser visjonene. Vi etterlyser mer konkrete planer for å skape flere arbeidsplasser og for å gjennomføre det grønne skiftet, og vi etterlyser tydelige satsinger på den omstillingen Norge skal gjennom.


I mellomtiden oppfordrer vi regjeringen til å satse mer på SkatteFUNN-ordningen. En etablert og enkelt administrativ ordning som beviselig gir mer forskning, økt verdiskapning og flere innovasjoner.

 

Bør satse mer på SkatteFUNN

SkatteFUNN er den ordningen som favner bredest i næringslivet, siden den ikke begrenses av tematikk, bransje eller teknologi.

Den siste evalueringen av SkatteFUNN
, presentert i 2018, konkluderte med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, og at dette gir mer nyskaping og økt produktivitet i næringslivet. Evalueringen konkluderer også med at 1 krone i tapte skatteinntekter i gjennomsnitt gir 2 kroner i økt FoU-innsats.

En styrket SkatteFUNN-ordning vil styrke norske bedrifters omstillingsevne og verdiskaping, både i år og de neste 40 årene.

1 av 27        Neste >>
loader
loader
loader
loader